En av de mest bemerkelsesverdige historiene om en hund og hans fører handler om serumløpet til Nome vinteren 1925. I sentrum står Leonhard Seppala fra Skibotn i Troms og lederhunden hans, Cugu – en liten hund med et enormt hjerte, som i ettertid har blitt kjent for hele verden under navnet Togo.
Kanskje har du sett Disney-filmen «Togo» fra 2019? Den er en dramatisert versjon av historien. Her får du fortellingen slik den er gjengitt av blant andre Seppala-miljøet i Nord-Norge.
Hvem var Cugu?
Cugu var eneste valp i kullet sitt, avlet fra sibirske sledehunder. Denne hundetypen er kjent for store, robuste poter og for å løpe med lukket munn. Det gjorde Cugu ypperlig på isen, og risikoen for frostskader i luftveiene var mindre enn hos mange andre hunder.
Navnet Cugu skal bety valp på nordsamisk. Senere fikk han navnet Togo, etter den japanske admiralen Tōgō Heihachirō.
Hvem var Leonhard Seppala?
Leonhard Seppala vokste opp i Skibotn og emigrerte til Alaska rundt år 1900 for å prøve lykken som gullgraver. Gullet ga ikke den store suksessen, og Seppala brukte i stedet mye av tiden på hundekjøring. Han ble etter hvert en av de mest respekterte hundekjørerne i Alaska, kjent for å ta godt vare på hundene sine.
Difteriepidemien i Nome
I januar 1925 brøt det ut en alvorlig difteriepidemi i Nome, en isolert gruveby ved Beringhavet. Difteri er en livsfarlig infeksjon som rammer særlig barn. Byen hadde rundt 80 000 enheter med motgift (serum), men de var gått ut på dato.
Byens lege prøvde å bestille nytt serum, men om vinteren gikk ikke posten som normalt. Havnen var islagt, og flytrafikk ble vurdert som altfor risikabelt i vinterværet. Helsemyndighetene bestemte derfor at serumet skulle fraktes med hundespann.
Serumet måtte hentes i Nenana, over 1000 kilometer unna. Ruten krysset tundraen i Alaska, med få timer dagslys og skiftende, brutalt vintervær. Oppgaven kunne fremstå som nærmest umulig.
Stafetten mot Nome
Da Seppala fikk høre om oppdraget, satte han straks i gang forberedelsene. Med stor tro på Cugu og resten av spannet startet han mot Nenana for å hente serumet – trolig i den tro at han skulle gjøre mesteparten av jobben alene.
Samtidig organiserte det amerikanske postvesenet en stafett med de beste hundekjørerne og hundene i Alaska. De skulle frakte pakken med over 300 000 enheter serum mot Nome og møte Seppala underveis. Dagen stafetten startet, viste Alaska hva villmarken kan by på: det verste vinterværet på over 20 år. Gradestokken krøp ned mot 45 minusgrader, og vindkastene skal ha laget snøfonner på opptil tre meter.
Seppala og spannet med Cugu i spissen kjørte rundt 274 kilometer mot Nenana. Ved Shaktoolik møtte han en annen fører som ropte «Serumet! Serumet! Jeg har det her!». Stafetten hadde kommet mye lenger enn Seppala hadde regnet med, omtrent 160 kilometer tidligere enn forventet.
Seppala tok over serumet, snudde sleden og begynte uten hvile ferden tilbake mot Nome. Det var en kamp om liv og død, både for ham selv, hundene og befolkningen i byen.
Over isen på Norton Sound
Den farligste etappen av hele løpet ble kjørt av Seppala og Cugu. For å spare tid valgte de å krysse isen på Norton Sound, selv om vinden hadde brukket opp store isflak. Etter krysningen nådde de det første vertshuset og fikk sin første hvile. Dagen etter dro de ut igjen, for Seppala visste at tiden var knapp.
Etter totalt rundt 525 kilometer med hundesledekjøring i en av de verste vinterstormene i Alaskas historie, nådde Seppala og Cugu vertshuset der neste fører skulle ta over og kjøre de siste etappene til Nome.
Til sammen kjørte de ulike hundespannene over 1000 kilometer på drøye 127 timer. Med værforholdene og utstyret de hadde den gangen, er det en enestående prestasjon. Flere av hundene som deltok, frøs i hjel, og mange av førerne fikk frostskader.
Legenden om Cugu
Cugu var kjent som en kjærlig, men også svært intelligent og viljesterk hund. Da serumløpet fant sted, var han tolv år gammel – en høy alder for en lederhund i så krevende arbeid.
Fortellingen fra isen er det som har gjort ham til en legende. Rundt fem kilometer ute på isen begynte den å knake. Cugu stoppet sleden ved å hoppe rett opp i lufta. Tre meter foran spannet åpnet det seg en råk som vokste, og Seppala forsto at de drev utover mot Beringhavet. Ved å sitte tett sammen klarte mann og hunder å holde varmen gjennom natten, og om morgenen snudde vinden og tidevannet.
Da råken var blitt rundt tre meter bred, bandt Seppala en ekstra lang line på Cugu, løftet ham og kastet ham med alle krefter over råken og inn på den faste landisen. Cugu visste nøyaktig hva han skulle gjøre. Han satte beina i isen og begynte å dra isflaket med Seppala og resten av spannet mot land.
Plutselig røk linen. Cugu kunne ha løpt i land og i sikkerhet, men slik var ikke denne lederhunden. I stedet hoppet han ut i det iskalde vannet, fikk tak i linen med munnen og slet isflaket helt inn til landisen.
Historien illustrerer noe mange hundeførere kjenner igjen: Det tette samarbeidet og tilliten mellom fører og hund kan bli så sterk at hunden tar ansvar for hele flokken.
Etter serumløpet
Serumløpet er inspirasjonen til et av verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod. Løpet arrangeres hvert år for å minnes den tiden da hundespann var livsnerven i Alaska. Store deler av ruten følger samme trasé som serumløpet i 1925, fra Anchorage i sør til Nome i nord.
En av prisene som deles ut hvert år, er «Leonhard Seppala Humanitarian Award». Den går til kjøreren som tar best vare på hundene sine og samtidig viser konkurranseinstinkt – en fin arv etter en mann som var kjent for nettopp det.
I Nord-Norge holdes minnet om Seppala levende, blant annet gjennom Seppalaløpet.
Vil du vite mer?
Historien om Leonhard Seppala og Cugu er langt mer omfattende enn det vi får plass til her. Vi anbefaler både å se filmen og lese mer om historien – den gir oss gåsehud hver gang.
- Hundekjørerlegenden fra Nord-Norge – seppalalopet.no
- Beretningen om Leonhard Seppala og lederhunden Togo – seppalalopet.no
- Nina Kristin Nilsen: Sepp – en biografi om Leonhard Seppala
- Serumløpet til Nome – Wikipedia
- Togo (hund) – Wikipedia
- Leonhard Seppala – Wikipedia
Kort oppsummert
- Vinteren 1925 truet en difteriepidemi byen Nome i Alaska, og serum måtte fraktes over 1000 kilometer med hundespann.
- Nordnorske Leonhard Seppala og lederhunden Cugu (Togo) kjørte den lengste og farligste delen av stafetten.
- Cugu var tolv år gammel og reddet ifølge fortellingen hele spannet ute på drivisen.
- Serumløpet er inspirasjonen bak Iditarod, der Seppalas navn lever videre i en egen pris for god omsorg for hundene.