Hundeloven (LOV-2003-07-04-74) har gjeldt i Norge siden 1. januar 2004. Den sier hva du som hundeholder har ansvar for, når hunden kan gå løs, hva andre har lov til å gjøre hvis en hund jager eller angriper, og hvilke virkemidler politiet har mot problematisk hundehold. Loven ble kraftig revidert med virkning fra 1. januar 2023, blant annet med et nytt kompetansekrav for hundeeiere og strengere rammer for når en hund kan avlives. Se hva som er endret i den nye hundeloven.
Denne guiden er en forenklet oppsummering skrevet for den vanlige hundeeieren. Den er ikke en fullstendig gjennomgang og kan ikke brukes i en rettslig sammenheng. Står du i en konkret sak, les selve lovteksten på Lovdata og snakk med politiet eller en advokat.
Viktig: Det er ditt ansvar som hundeholder å kjenne reglene som gjelder deg, hunden din og stedene du ferdes. Kommunen din kan ha egne forskrifter som er strengere enn det som står her.
Hvem er «hundeholder»?
Loven bruker ordet hundeholder om den som eier, har tatt omsorg for eller har hånd om en hund, kort eller lenge. Det betyr at ikke bare eieren har ansvar. Også den som passer hunden en helg, den som lufter naboens hund gratis, eller en kennel der hunden bor midlertidig, regnes som hundeholder mens de har hunden.
Overlater du hunden til noen andre, skal du forsikre deg om at personen har det som trengs for å ha kontroll på den.
Formålet med loven
Hundeloven skal fremme et aktsomt hundehold som ivaretar sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Etter revisjonen sier loven også uttrykkelig at hunder har egenverdi, og at loven skal fremme god dyrevelferd.
Andre lover kan også gjelde for hundeholdet ditt, blant annet dyrevelferdsloven, grannelova (naboloven), husleieloven og regler om jakt.
Ditt grunnleggende ansvar
Aktsomhet (§ 3)
Du skal være aktsom og forebygge at hunden skader folk, dyr, eiendom eller ting. Hunden og hundeholdet skal heller ikke være til urimelig ulempe for andre, og hunden skal være under forsvarlig tilsyn. Den som blir berørt av et hundehold som ikke er trygt nok, kan kreve at forholdet blir rettet.
Kompetansekrav (§ 3 a)
Fra 2023 sier loven at hundeholderen skal ha nødvendig kompetanse til å forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår. Det betyr i praksis at du skal kjenne hunden din, forstå hundens behov og signaler, og vite hvordan du håndterer situasjoner der noe kan gå galt. Loven gir regjeringen adgang til å gi forskrift om krav til opplæring.
Tips: Kompetanse handler ikke om papirer, men om å ha kontroll. Grunnleggende lydighet, god innkalling og evnen til å lese hunden din er det beste du kan gjøre for å oppfylle loven. Les gjerne 5 huskeregler for trening og slik lærer hunden.
Sikring av hunden
Når kan hunden gå løs? (§ 4)
Utenfor båndtvangstiden kan hunden bare gå løs når den er under tilsyn og kontroll. En hund som er forsvarlig inngjerdet, regnes som under kontroll. Har du hunden i bånd, må du også være i stand til å kontrollere den, med mindre du har med deg noen som kan det.
Du skal opptre hensynsfullt og sørge for at hunden ikke farer mot, hopper på eller forfølger folk som ikke ønsker det. Loven krever særlig hensyn til barn og til hunder som er i tjeneste. I praksis: Ser du barn, kall inn hunden og ta den i bånd eller tett inntil deg hvis barnet eller den voksne ikke inviterer til kontakt.
Hunder skal også holdes under tilsyn slik at de så langt det er mulig hindres i å jage eller forfølge vilt.
Bundet hund (§ 5)
Du skal ikke gå fra en bundet hund ved inngangen til et bygg som er åpent for allmennheten, eller ved en lekeplass. Det skal være nok avstand til at hunden ikke kommer i utilsiktet kontakt med folk og dyr. Butikkinngangen er altså ikke et godt sted å parkere hunden.
Båndtvang (§ 6)
Fra 1. april til 20. august skal hunder holdes i bånd eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at de ikke kan jage eller skade husdyr, tamrein eller vilt. Dette gjelder i hele landet.
I tillegg kan kommunen gi forskrift om båndtvang i bestemte områder, for eksempel boligområder, parker, gravplasser, ved skoler og barnehager, langs turstier og lysløyper, i mye brukte friluftsområder, i perioder der husdyr går ute, og under ekstraordinære forhold for å beskytte vilt. Kommunen kan også forby hunder helt i barnehager, skolegårder og på gravplasser.
Les mer i guiden vår om båndtvang.
Tamrein, dressur og jakt (§§ 7 og 8)
Det gjelder egne regler for sikring av hund i områder der tamrein beiter, og for dressur, jakt og fangst. For bruk av hund under jakt gjelder også jaktlovgivningen og reindriftsloven. Fra 1. juli 2026 er det den nye viltressursloven hundeloven viser til, ikke den gamle viltloven.
Unntak fra båndtvang (§ 9)
Båndtvangen gjelder ikke for blant annet:
- hunder som brukes i reindrift
- dresserte gjeterhunder (bufehunder) når de vokter eller gjeter husdyr
- hunder i aktiv tjeneste eller trening for politi, toll, forsvar, redningstjeneste og offentlig oppsyn
- ettersøkshunder i aktiv bruk etter skadet eller sykt vilt
- førerhunder
- jakthunder under jakt, jakttrening og jaktprøver i perioden 20. august til 1. april (med visse begrensninger)
Kommunen kan i tillegg gjøre unntak for særlige formål, avgrensede områder eller bestemte hunder.
Løse hunder (§ 10)
Enhver kan ta opp en hund som går løs i strid med reglene om sikring. I utmark i lovlig jakttid er det likevel bare politiet og de som har jaktrett i området, som kan gjøre dette.
- Er hundeholderen til stede, skal hunden leveres til hen, med mindre hundeholderen åpenbart ikke kan ta forsvarlig vare på den.
- Ellers skal hunden snarest leveres til politiet.
- Er hunden ID-merket, skal politiet prøve å kontakte registrert eier.
- Blir hunden ikke hentet innen rimelig tid, og aldri før det har gått én uke etter varsel, kan politiet selge, omplassere eller avlive den.
Tips: ID-merking og oppdatert kontaktinformasjon i registeret er den enkleste måten å sikre at en bortkommen hund finner veien hjem. Snakk med veterinæren din, du finner nærmeste i hundekartet.
Ro og orden, antall hunder og merking (§§ 11–13)
Kommunen kan gi lokale forskrifter om hundehold for å sikre ro og orden og motvirke forsøpling, for eksempel krav om å plukke opp etter hunden. Kommunen kan også sette vilkår for å holde mer enn et visst antall voksne hunder (over 12 måneder) i en husholdning eller på en eiendom. Loven åpner også for regler om merking og registrering av hunder.
Når en hund jager eller angriper (§§ 14–16)
Dette er kanskje den viktigste delen av loven å kjenne til, både som hundeeier og som den som møter en hund.
Din plikt som hundeholder: Jager eller angriper hunden din mennesker eller dyr, skal du holde den eller kalle den tilbake og gjøre det du kan for å avverge faren.
Hva andre har lov til: Et inngrep mot en hund som ellers ville vært ulovlig, er lovlig når det gjøres for å stoppe at hunden jager eller angriper, så lenge det ikke går lenger enn nødvendig og er forsvarlig sett opp mot hvor farlig angrepet er. I tillegg gjelder noen særregler:
- Angrep på en person: Enhver kan gjøre det inngrep som er nødvendig, også avlive hunden. Det samme gjelder rett etter at hunden har påført noen betydelig skade, hvis den fortsatt er en klar fare. Den som helt eller delvis har provosert angrepet, er likevel ikke fri for ansvar.
- Angrep på husdyr, tamrein eller en annen hund: Når en hund jager eller angriper husdyr eller tamrein som beiter lovlig, eller ensidig angriper en annen hund, kan eieren eller passeren av det utsatte dyret gripe inn, også med avliving, innenfor de samme grensene. Dette gjelder ikke hvis det angrepne dyret urettmessig var inne på eiendom hundeholderen disponerer.
- Angrep på hjortevilt i båndtvangstiden: Grunneier, noen på vegne av grunneier, eller den som har jaktrett, kan gripe inn, også med avliving. Unntak gjelder ettersøkshunder i aktiv bruk.
- Klar fare for husdyr og tamrein i utmark (§ 15): En hund som går løs uten følge i utmark eller landbruksområder og utgjør en klar fare, kan tas opp av blant andre grunneier, beitebruker eller berørt reineier. Går ikke det, og politiet ikke kan komme raskt nok, kan hunden om nødvendig avlives.
Den som har skadet eller avlivet en hund etter disse reglene, skal snarest melde fra til politiet.
Viktig: Hvis hunden din har vært involvert i en hendelse, ta kontakt med politiet selv. Åpenhet og samarbeid er nesten alltid det beste for både deg og hunden.
Politiets virkemidler mot problematisk hundehold
Dette var området som ble mest endret i 2023. Bakgrunnen var blant annet saker der hunder ble avlivet etter hendelser som mange mente ikke sto i forhold til det som hadde skjedd. Dyrevernorganisasjoner som NOAH og hundemiljøet med NKK i spissen hadde lenge jobbet for en mer rettferdig hundelov, og den svært omtalte saken om hunden Bob samlet titusenvis av underskrifter for en revisjon.
Etter dagens lov har politiet en trappetrinnsmodell med virkemidler:
- Forebyggende tiltak (§ 17): Politiet kan blant annet pålegge båndtvang eller munnkurv for en periode, forby hunden i bestemte områder, begrense hvem som får lufte den, kreve inngjerding eller ta hunden i kortvarig forvaring. Ved gjentatte brudd kan politiet pålegge å redusere eller avvikle hundeholdet.
- Akutt fare (§ 17 a): Har en hund drept eller påført betydelig skade, eller angrepet et barn, og er den fortsatt en klar fare, kan politiet avlive den på stedet.
- Etter angrep på mennesker eller dyr (§§ 18 og 18 a): Politiet kan vedta avliving, men bare når det ikke er uforholdsmessig. Det skal legges vekt på blant annet hvor farlig og omfattende hendelsen var, om hunden ble provosert, og risikoen fremover. Omplassering skal vurderes før avliving, og hundens helse skal vurderes av autorisert veterinær. En hund som har påført et menneske betydelig skade, bør likevel normalt avlives.
- Farlige hunder (§ 19): Det er forbudt å holde hunder som er trent til å angripe mennesker eller andre hunder, eller som fremstår som særlig aggressive. Enkelte hunderaser er også forbudt i Norge.
- Forbud mot å ha med hund å gjøre (§ 22): I alvorlige saker kan politiet forby en person å ha med hunder å gjøre i to år, og lenger ved grove brudd.
Forvaring, kostnader og klage (§§ 24–26)
Politiet kan ta hunden i forvaring mens en sak pågår. Tiltak etter loven kan gjennomføres for hundeholderens regning, og politiet kan kreve at hundeholderen betaler forvaringskostnader underveis. Kommer domstolen til at et vedtak om avliving var ugyldig, dekker staten 70 prosent av oppstallingskostnadene.
Politiets vedtak er enkeltvedtak, og du kan klage til Politidirektoratet. En sak kan også prøves for domstolen.
Overtredelsesgebyr og straff (§§ 24 a og 28)
Loven gir hjemmel for å innføre overtredelsesgebyr for brudd på båndtvangen og enkelte kommunale forskrifter, og myndigheten til å ilegge gebyr kan også gis til andre enn politiet, for eksempel kommunen. Brudd på båndtvang kan uansett straffes med bot. Den som ikke forebygger at hunden angriper et menneske eller dyr, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.
Erstatning (§ 27)
Hvis hunden din gjør skade, kan du bli erstatningsansvarlig. Hundeloven viser her til de alminnelige erstatningsreglene, blant annet skadeserstatningsloven, og reindriftsloven for skader på rein. En ansvarsforsikring for hund er derfor lurt å ha.
Hvor kan jeg lese mer?
- Hele lovteksten: Lov om forsvarlig hundehold (hundeloven) – Lovdata
- Endringsloven fra 2022: LOV-2022-06-17-69 – Lovdata
- Regjeringens omtale av endringene: Endringer i lov om hundehold – regjeringen.no
- Eldre rundskriv om hundeloven: Rundskriv om hundeloven – regjeringen.no
- Hundemiljøets syn: NKK og NOAH – for dyrs rettigheter
Har du spørsmål om hundeloven og din situasjon, kan du sende det til oss i Hjelpekassa.
Kort oppsummert
- Alle som har ansvar for en hund, også midlertidig, er hundeholder og har aktsomhetsplikt og plikt til å ha nødvendig kompetanse.
- Hunden kan bare gå løs når den er under tilsyn og kontroll, og fra 1. april til 20. august gjelder nasjonal båndtvang.
- Ta særlig hensyn til barn, og la aldri hunden stå bundet ved butikkinnganger eller lekeplasser.
- Jager eller angriper hunden, skal du stanse den. Andre kan gripe inn, i alvorlige tilfeller med avliving.
- Siden 2023 har politiet en trappetrinnsmodell der avliving skal være siste utvei, og omplassering skal vurderes først.