Det er helt vanlig at hunder spiser gress. I den største undersøkelsen som er gjort, sa de aller fleste eierne at hunden virket frisk før den spiste gress, og bare rundt én av fem hunder kastet ofte opp etterpå (Sueda mfl., 2008). Forskerne konkluderte med at gressing ser ut til å være en normal atferd hos hund – ikke et tegn på sykdom eller mangel på noe i fôret.
Hvorfor hunder gjør det, vet vi likevel ikke sikkert. Her får du en oversikt over hva forskningen faktisk viser, hvilke teorier som finnes, når gressing kan være et tegn på at magen ikke er i orden, og hva du bør passe på ute på tur.
Akutt: Kontakt veterinær med en gang hvis hunden prøver å kaste opp uten at noe kommer, har oppblåst eller vond mage, er slapp, eller kaster opp gjentatte ganger. Mislykkede brekninger og en spent mage kan være magedreining – les mer i Hunden kaster opp – når er det farlig?. Mistenker du at hunden har spist en giftig plante eller gress som nettopp er sprøytet, ring veterinæren. Er din vanlige klinikk stengt, finner du døgnåpne klinikker i hundekartet.
Hvor vanlig er det?
Svært vanlig. Forskere ved University of California, Davis gjorde to undersøkelser (Sueda mfl., 2008):
- Friske hunder på rutinesjekk: Blant 47 hunder som hadde daglig tilgang til gress og planter, hadde 79 prosent spist gress eller andre planter, ifølge eierne.
- Nettundersøkelse blant eiere av gresspisende hunder: Av 1571 hunder spiste 68 prosent planter daglig eller ukentlig, og gress var det klart vanligste (79 prosent).
- Få virket syke: Bare 8–9 prosent av hundene virket ofte syke før de spiste planter.
- Få kastet opp: Bare 22 prosent kastet ofte opp i løpet av en time etter gressingen. 78 prosent gjorde det sjelden.
- Unge hunder spiste oftest planter. Kjønn, kastrering, rasegruppe og type fôr hadde ingen sammenheng med hvor mye hundene spiste.
Det er verdt å vite at tallene bygger på hva eierne rapporterte, og at nettundersøkelsen bevisst rekrutterte eiere av hunder som spiser planter. Den sier derfor lite om hvor mange hunder som spiser gress, men mye om hvordan gressingen typisk arter seg.
Et lite australsk forsøk med tolv friske hunder fant det samme: Gressing var vanlig og ikke et tegn på sykdom. Hundene spiste mer gress før måltidet enn etter, og mindre utover dagen, noe som kan tyde på at sult spiller inn (Bjone mfl., 2007).
Hvorfor gjør de det? Teoriene – og hvor sikre de er
Ingen vet sikkert hvorfor hunder spiser gress. Det finnes flere forklaringer, og de utelukker ikke hverandre.
«Hunden spiser gress for å kaste opp» – trolig ikke
Dette er den vanligste antakelsen, men forskningen støtter den dårlig. Når fire av fem hunder sjelden kaster opp etter gressing, kan ikke oppkast være hovedpoenget (Sueda mfl., 2008). I et kontrollert forsøk registrerte forskerne bare to oppkast på 374 gressepisoder (McKenzie mfl., 2010).
«Hunden har vondt i magen» – noen ganger
Hunder som virket syke før de spiste gress, kastet oftere opp etterpå (Sueda mfl., 2008). Det kan bety at ubehag i magen av og til utløser gressing. Men i forsøket der hundene fikk et fôrtilskudd som ga løs mage, spiste de mindre gress, ikke mer. Forskerne konkluderte med at hunder ikke ser ut til å bruke gress for å behandle diaré, men at det ikke utelukker andre typer mageplager, som kvalme eller forstoppelse (McKenzie mfl., 2010).
«Hunden mangler noe i fôret» – lite støtte
Hunder som fikk hjemmelaget mat eller råfôr, spiste ikke mer gress enn hunder på kommersielt fôr. Hunder som fikk grønnsaker eller frukt i maten, spiste likevel gress (Sueda mfl., 2008). Det finnes en enkelt kasusrapport om en puddel som sluttet å spise gress og kaste opp etter overgang til et fiberrikt fôr (Kang mfl., 2007), men én hund er ikke nok til å trekke generelle konklusjoner.
Arv fra ulven – en mulig, men uprøvd forklaring
Gress og andre planter er funnet i avføring fra ville ulver. Sueda og kolleger foreslår at gressing kan være en medfødt atferd som har hjulpet ville hunddyr å kvitte seg med innvollsorm, fordi ufordøyd plantemateriale kan øke tarmbevegelsene. At unge hunder – som oftere har orm – spiser planter oftest, passer med teorien (Sueda mfl., 2008). Men dette er en hypotese. Den er ikke testet på hund.
Smak, kjedsomhet og vane
Noen hunder ser ut til rett og slett å like gress, og flere eiere beskrev hunden som kresen på hvilket gress den valgte (Sueda mfl., 2008). Veterinærer peker også på kjedsomhet og uro som mulige grunner, særlig hos hunder som er mye alene (VCA Animal Hospitals). Dette er erfaringsbasert og lite forsket på.
Kort sagt: De fleste hunder spiser gress fordi det er en normal hundeting å gjøre. Hos noen få kan det ha sammenheng med en urolig mage.
Når kan gressing være et tegn på mageproblemer?
Rolig napping av gress på tur hos en hund som ellers er i form, er ikke grunn til bekymring. Det er endringen og måten hunden gjør det på du bør legge merke til:
- Plutselig og grådig gressing. Hunden vil desperat ut og graver i seg gress, ofte fort og mye. Veterinærer beskriver dette som typisk når hunden har vondt i magen (VCA Animal Hospitals).
- Tegn på kvalme. Hunden er rastløs, slikker seg om munnen, sikler og svelger gjentatte ganger. Dette er typiske tegn på kvalme før oppkast (VCA Animal Hospitals).
- Slikking av gulv, tepper og vegger. Hunden slikker overdrevent på flater, gjerne sammen med gressing. I en kanadisk studie hadde 14 av 19 hunder med overdreven slikking av flater en sykdom i mage-tarm-kanalen, og mange ble bedre da den ble behandlet (Bécuwe-Bonnet mfl., 2012).
- Gressing som kommer sammen med andre symptomer: oppkast, diaré, nedsatt matlyst, vekttap, rumling i magen, eller at hunden virker uvel.
- Gressing hos en eldre hund. Eldre hunder virket oftere syke før gressing og kastet oftere opp etterpå (Sueda mfl., 2008).
Mulige årsaker veterinæren kan vurdere, er blant annet sure oppstøt (refluks), kronisk tarmbetennelse (IBD) og bukspyttkjertelbetennelse (VCA Animal Hospitals). Kommer gressingen i perioder med tydelig uro, eller sammen med noen av tegnene over, er det lurt å bestille time.
Les også Hunden kaster opp – når er det farlig? og Hunden har diaré.
Farer ved gressing
Gresset i seg selv er sjelden problemet. Det er det som er på eller i gresset.
Sprøytemidler
Gress og ugress langs veier, i parker og i hager kan være sprøytet med plantevernmidler. Når det sprøytes i områder som er åpne for allmenn ferdsel, som veikanter, gangveier og parker, skal området merkes med plakater som står i minst sju dager. Mattilsynet anbefaler at barn og dyr ikke ferdes i sprøytede områder før det er tørt (Mattilsynet). La ikke hunden spise gress der du ser slike skilt, og vær forsiktig i private hager du ikke kjenner.
Giftige planter
Hunder som napper gress, får lett i seg andre planter også. Planter som vokser i Norge, kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig forgiftning, avhengig av art. Har hunden spist en plante du er usikker på, skal du kontakte veterinær og ta vare på plantematerialet, slik at den kan identifiseres (Giftinformasjonen, Helsenorge). Giftinformasjonen svarer ikke på spørsmål om dyr – ring veterinæren. Du kan også slå opp i Kan hunden spise det?.
Parasitter
Gress der andre hunder har gjort fra seg, kan være forurenset med egg fra innvollsorm, som spolorm og hakeorm (VCA Animal Hospitals).
Det europeiske parasittrådet ESCCAP regner også hunder som spiser gress som mer utsatt for fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum). Parasitten smitter via snegler, og hunden kan trolig også smittes av larver som sneglene legger igjen i miljøet, for eksempel på gress eller i vannpytter (ESCCAP, 2025). I Norge er parasitten påvist hos rødrev siden 2016 (Veterinærinstituttet), og i 2024 ble det første tilfellet beskrevet hos en hund som aldri hadde vært utenfor Norge (Robbestad mfl., 2024). Fransk hjerteorm er fortsatt uvanlig her i landet, men kan gi alvorlig sykdom med hoste, pustebesvær og blødningstendens.
Snakk med veterinæren om hvilken ormebehandling eller testing som passer for din hund. Les mer i Ormekur til hund.
Gressaks og grasfrø
Aks og frø fra enkelte grassorter er spisse og kan lett bore seg inn i huden. De setter seg oftest fast i ører, mellom tærne og bak øyelokkene, og kan bore seg inn under huden og vandre videre i kroppen. Der kan de gi infeksjoner og byller, og de er vanskelige å finne fordi de ofte ikke vises på røntgen (PDSA). Skarpe plantedeler som aks kan også sette seg fast i leppene og gi betennelse i munnen hos hunder som tygger på dem (Merck Veterinary Manual).
Typiske tegn er at hunden:
- rister på hodet eller klør i ett øre
- har et vondt, rennende øye
- slikker og gnager på én pote, eller får en hevelse mellom tærne
- har et sår som ikke vil gro
Jo raskere aks blir fjernet, jo mindre skade gjør det. Aks i øyet må fjernes med lokalbedøvelse, beroligende eller narkose, aks i øret med spesialutstyr og noen ganger beroligende, og aks som har gått inn i poten, krever ofte en operasjon (PDSA). Sitter et aks fast, eller mistenker du at et sår eller en hevelse skjuler et aks, kontakt veterinær i stedet for å prøve å få det ut selv.
Tips: Sjekk poter, ører, armhuler og området rundt øynene etter turer i høyt gress. Er hunden utsatt, hold den helst unna høyt, frøsatt gress (PDSA).
Dette kan du gjøre
- La hunden gresse i fred – med omtanke. Er hunden frisk og gressingen ikke fører til plager, er det som regel ingen grunn til å stoppe den. Velg steder der du vet at gresset ikke er sprøytet, og unngå områder med mye hundebæsj.
- Hold ormebehandlingen i orden. Spør veterinæren hva som passer for din hund (VCA Animal Hospitals).
- Gi hunden nok å gjøre. Hvis du mistenker kjedsomhet, kan flere turer, lek, snusing og aktivitetsleker hjelpe (VCA Animal Hospitals).
- Lær hunden et «forlat» eller «kom». Vil du styre unna et bestemt sted, er det lettere å belønne hunden for å følge deg enn å dra den vekk. Gi en god godbit når den slipper gresset og kommer til deg. Les mer i Timing og belønning.
- Følg med på endringer. Begynner hunden plutselig å spise mye gress, gjør det hektisk, eller kommer gressingen sammen med oppkast, diaré, slikking og uro – bestill time hos veterinær.
- Ikke gi medisiner på egen hånd. Har hunden vondt i magen, er det veterinæren som skal finne ut hvorfor.
Viktig: Har du fått en ny hund som spiser mye av alt den finner – ikke bare gress, men også jord, stein eller bæsj – kan du lese mer i Hvorfor spiser hunden bæsj (og jord, stein og annet)?.
Kort oppsummert
- Gressing er svært vanlig og regnes som en normal atferd hos hund.
- De fleste hunder virker friske før de spiser gress og kaster sjelden opp etterpå.
- Det finnes ingen sikker forklaring. Fôrmangel har lite støtte, og teorien om at hunden «spiser gress for å kaste opp» stemmer for de fleste ikke.
- Plutselig, grådig gressing sammen med slikking, svelging, uro, oppkast eller diaré kan tyde på mageproblemer. Da bør hunden undersøkes.
- De største farene er sprøytemidler, giftige planter, parasitter og gressaks som setter seg fast.
- Unngå sprøytede områder, sjekk poter og ører etter turer i høyt gress, og hold ormebehandlingen i orden.
Kilder
- Sueda, Hart og Cliff (2008): Characterisation of plant eating in dogs. Applied Animal Behaviour Science 111:120–132
- McKenzie, Brown og Price (2010): Reduction in grass eating behaviours in the domestic dog in response to a mild gastrointestinal disturbance. Applied Animal Behaviour Science 123:51–55
- Bjone, Brown og Price (2007): Grass eating patterns in the domestic dog. Recent Advances in Animal Nutrition in Australia 16:45–49
- Kang mfl. (2007): A high fiber diet responsive case in a poodle dog with long-term plant eating behavior. Journal of Veterinary Medical Science 69:779–782
- Bécuwe-Bonnet mfl. (2012): Gastrointestinal disorders in dogs with excessive licking of surfaces. Journal of Veterinary Behavior 7:194–204
- VCA Animal Hospitals: Why Do Dogs Eat Grass?
- VCA Animal Hospitals: Why does my dog eat grass?
- VCA Animal Hospitals: Vomiting in Dogs
- Mattilsynet: Merking om og bruk av plantevernmidler i områder åpne for allmenn ferdsel
- Giftinformasjonen, Helsenorge: Planter kan gi forgiftning hos hund og katt
- ESCCAP (2025): Worm Control in Dogs and Cats, Guideline 01, 7. utgave (PDF)
- Veterinærinstituttet: Angiostrongylus vasorum in red foxes
- Robbestad mfl. (2024): First case of autochthonous Angiostrongylus vasorum infection in a Norwegian dog. Acta Veterinaria Scandinavica 66:41
- PDSA: Grass seeds in dogs
- Merck Veterinary Manual: Disorders of the Mouth in Dogs