Det er ekkelt, men vanlig: I en stor amerikansk undersøkelse hadde nesten én av fire hunder blitt sett spise bæsj, og én av seks gjorde det ofte (Hart mfl., 2018). Fenomenet kalles koprofagi. Hos de fleste voksne hunder ser det ut til å være en atferd, ikke et tegn på sykdom eller mangel på noe i fôret. Men noen sykdommer kan gi økt sult og bæsjespising, og bæsj kan overføre parasitter.
Noen hunder spiser også jord, stein, pinner, stoff eller plast. Det kalles pica, og det er mer bekymringsfullt – både fordi det kan ha medisinske årsaker, og fordi ting som ikke fordøyes kan sette seg fast i magen eller tarmen.
Akutt: Kontakt veterinær med en gang hvis hunden har svelget stein, en sokk, en leke eller noe annet som kan sette seg fast, og særlig hvis den kaster opp gjentatte ganger, ikke vil spise, har vondt i magen eller er slapp (VCA Animal Hospitals). Gjelder det noe giftig, ring også veterinær. Er din vanlige klinikk stengt, finner du døgnåpne klinikker i hundekartet.
Hvor vanlig er det at hunder spiser bæsj?
Den største studien på temaet kommer fra University of California, Davis, og bygger på to nettundersøkelser blant hundeeiere (Hart mfl., 2018):
- 16 prosent av hundene var «hyppige bæsjespisere», det vil si at eieren hadde sett det minst seks ganger. Rundt 23 prosent hadde blitt sett gjøre det minst én gang.
- Over 80 prosent av bæsjespiserne spiste helst fersk bæsj, ikke eldre enn to dager.
- Bæsjespising var vanligere hos hunder som eierne beskrev som grådige, og i hjem med flere hunder.
- Det var ingen sammenheng med fôrtype eller alder, og heller ikke med kjønn, kastrering, hvor lett hunden var å gjøre renslig, eller tvangspregede atferder.
- Terriere og drivende hunder (hounds) var oftere bæsjespisere i det amerikanske materialet.
Tallene bygger på det eierne selv rapporterte, og noen eiere legger nok ikke merke til det. Det virkelige tallet kan derfor være høyere.
Hvorfor gjør de det?
Ingen vet sikkert. Her er de viktigste forklaringene:
Et gammelt ulveinstinkt? (hypotese)
Hart og kolleger foreslår at atferden kan stamme fra ulven. Egg fra mange innvollsorm blir ikke smittsomme før de har ligget en stund i miljøet. Ved å spise fersk avføring nær hiet kan ulver ha holdt hvileplassen fri for smitte. Det passer med at hundene som regel spiser fersk bæsj (Hart mfl., 2018). Forfatterne understreker selv at dette er en hypotese, og at den ikke er bekreftet av observasjoner av ville ulver.
Mødre og valper
Tisper rengjør valpene og spiser avføringen deres de første ukene. Det er helt normalt. Mange valper undersøker, leker med og smaker på bæsj, og det går som regel over når hunden blir voksen (VCA Animal Hospitals).
Merk at Hart-studien ikke fant at bæsjespising var vanligere hos yngre hunder (Hart mfl., 2018). Det betyr at valpestadiet ikke er noen garanti for at det går over av seg selv – men heller ingen grunn til panikk.
Sult, grådighet og oppmerksomhet
Grådige hunder og hunder som får lite mat, for eksempel på streng slankekur, kan være mer tilbøyelige. Får hunden mye oppmerksomhet når den gjør det – også i form av jaging og kjefting – kan atferden bli forsterket (VCA Animal Hospitals).
Andre dyrs bæsj
Mange hunder er ekstra glade i kattebæsj og bæsj fra planteetere (VCA Animal Hospitals). Hart-studien fant også at hunder som spiste jord og kattebæsj, oftere spiste hundebæsj (Hart mfl., 2018).
Medisinske årsaker som bør utelukkes
De fleste tilfeller er atferd, men noen sykdommer kan gi eller forsterke bæsjespising, og de bør utelukkes før man konkluderer med at det «bare» er atferd (VCA Animal Hospitals):
- Dårlig opptak av næring, for eksempel når bukspyttkjertelen ikke lager nok fordøyelsesenzymer, eller ved innvollsparasitter
- For lite mat eller ubalansert fôr
- Sykdommer som gir økt matlyst, som diabetes, Cushings sykdom og stoffskiftesykdom
- Legemidler som gir økt matlyst, for eksempel kortison
Bestill time hos veterinær hvis bæsjespisingen kommer plutselig hos en voksen hund, eller kommer sammen med vekttap, økt sult, økt tørst, løs eller unormal avføring, oppkast eller slapphet. Ta med en avføringsprøve, så kan klinikken se etter parasitter.
Smitterisiko: parasitter og annet
Bæsj kan inneholde parasitter og smittestoffer. Hvor stor risikoen er, avhenger av hvilken parasitt det gjelder og hvor gammel bæsjen er:
- Spolorm (Toxocara): Eggene blir smittsomme etter omtrent to uker i miljøet, og kan overleve der i årevis (ESCCAP, 2025). Spolorm kan også smitte mennesker.
- Giardia: Cystene er smittsomme med en gang de kommer ut med avføringen, og kan overleve i flere måneder. Giardia er særlig vanlig hos hunder under ett år (ESCCAP, 2025).
- Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis): ESCCAP anbefaler å hindre bæsjespising blant annet fordi hunden kan få denne parasitten i organene (ESCCAP, 2025). Parasitten er ikke påvist på fastlandet i Norge, men finnes på Svalbard (FHI; Mattilsynet). Risikoen er større på reise i Europa – les mer i Reise til utlandet med hund.
En nederlandsk studie viste dessuten at bæsjespising kan gi falske positive avføringsprøver: Hunden har bare spist orme-egg som passerer rett gjennom, uten selv å være smittet. Nesten halvparten (49 prosent) av prøvene som var positive for spolorm, ble negative i en ny prøve etter at hunden var hindret i å spise bæsj i tre dager (Nijsse mfl., 2014). Fortell derfor veterinæren at hunden spiser bæsj hvis den skal testes.
Bæsj fra hest og andre husdyr
Hester, kyr og griser kan være behandlet med ormemidler som ivermektin, og stoffet skilles ut i avføringen. Hunder kan bli forgiftet av å spise slik bæsj. Hunder med genfeilen MDR1 – vanlig hos blant annet border collie og australsk gjeterhund – er spesielt følsomme (Odunayo og Kerl, Clinician’s Brief). Tegn på forgiftning kan være ustøhet, sløvhet, sikling, store pupiller, skjelvinger og kramper. Kontakt veterinær med en gang hvis hunden får slike symptomer.
Tips: Hold ormebehandling og avføringsprøver i orden etter råd fra veterinæren, og vask hendene etter at du har plukket opp bæsj. Les mer i Ormekur til hund.
Hva hjelper – og hva hjelper ikke?
Preparater og triks: dokumentasjonen er svak
Det selges mange tilskudd som skal gjøre bæsjen vond på smak. I Hart-studien vurderte eierne elleve slike produkter, og ingen hadde mer enn 2 prosent rapportert suksess. Vanlige triks som å jage hunden vekk, strø pepper på bæsjen eller bruke elektroniske halsbånd eller lydhalsbånd lyktes for 1–2 prosent. Det som kom best ut, var å belønne hunden for å la bæsjen være – men selv det lyktes bare for rundt 4 prosent (Hart mfl., 2018).
Tallene bør tolkes med forsiktighet. Undersøkelsen rekrutterte eiere av hunder som fortsatt spiste bæsj, og eiere som hadde løst problemet, var kanskje mindre tilbøyelige til å svare. Men det er lite som tyder på at det finnes et vidundermiddel. Huskurer som papaya, yoghurt og cottage cheese har heller aldri blitt vist å virke (VCA Animal Hospitals).
Viktig: Ikke straff hunden, og ikke «gni nesen i det». Atferdsveterinærer advarer om at det tvert imot kan forsterke bæsjespisingen (VCA Animal Hospitals). Det amerikanske fagmiljøet for atferdsmedisin (AVSAB) fraråder straff, rykk i båndet, kjefting og elektriske halsbånd, både i vanlig trening og når man jobber med atferdsproblemer (AVSAB, 2021). I Hart-studien hjalp elektriske halsbånd heller ikke.
Dette er det beste du kan gjøre
- Utelukk sykdom. Særlig hvis atferden er ny, eller hunden har andre symptomer.
- Fjern muligheten. Plukk opp etter hunden med en gang, også i egen hage (VCA Animal Hospitals). Hold kattedoen utenfor rekkevidde.
- Følg med ute. Ha hunden i bånd eller under oppsyn der det er mye bæsj, og ved beiter og stall.
- Belønn det du vil ha. Lær hunden å komme til deg for en ekstra god godbit rett etter at den har gjort fra seg (VCA Animal Hospitals). Tren «forlat» og «kom» i rolige omgivelser først. Timingen er viktig – les Timing og belønning og 5 huskeregler for trening.
- Sørg for nok mat og aktivitet. Snakk med veterinæren hvis hunden er på slankekur og virker sulten. Mer lettfordøyelig fôr kan prøves i samråd med veterinær (VCA Animal Hospitals).
Mange eiere må leve med at hunden prøver seg innimellom. Målet er ofte å hindre at det skjer, mer enn å «kurere» det.
Jord, stein og annet som ikke er mat (pica)
Pica betyr at hunden vedvarende spiser ting som ikke er mat, som plast, papir, stoff, pinner, stein eller bark (VCA Animal Hospitals). Valper som utforsker verden med munnen, gjør dette ofte, og det er naturlig. Men pica som fortsetter, bør tas på alvor.
Når det er et helsetegn
Pica kan ha medisinske årsaker (VCA Animal Hospitals):
- mage- og tarmsykdom, som kronisk tarmbetennelse og innvollsparasitter
- svikt i bukspyttkjertelens enzymproduksjon, eller leversykdom (leveshunt)
- blodmangel (anemi) – se etter bleke slimhinner og slapphet
- feilernæring eller ubalansert fôr
- diabetes og Cushings sykdom
- enkelte legemidler, som kortison og fenobarbital
Det kan også ha atferdsmessige årsaker, som stress, angst og frustrasjon. Noen hunder svelger det de har «stjålet» for at eieren ikke skal ta det fra dem (VCA Animal Hospitals). Unngå derfor å jage hunden for å få ting ut av munnen. Bytt heller mot noe bedre.
Begynner en voksen hund plutselig å spise jord, stein eller andre ting, bør den undersøkes av veterinær.
Faren for fremmedlegeme og tarmstopp
Den vanligste og farligste følgen av pica er at noe setter seg fast i spiserøret, magesekken eller tarmen. Skarpe ting kan også lage hull i tarmen, og stein og harde gjenstander kan knekke tenner (VCA Animal Hospitals).
Hunder svelger oftere fremmedlegemer enn katter, og unge hunder av store raser er mest utsatt. Typiske gjenstander er ting som ikke kan fordøyes, som plast og stein, eller som fordøyes sakte, som bein. En tarmstopp – i dagligtale ofte kalt «tarmslyng» – kan føre til at tarmveggen skades og sprekker, og til sjokk. Den skal behandles som en nødsituasjon (Merck Veterinary Manual).
Tegn på at noe sitter fast:
- oppkast, gjerne gjentatte ganger
- hunden vil ikke spise
- vond mage
- diaré
- slapphet
(Merck Veterinary Manual; VCA Animal Hospitals)
Sitter hindringen langt nede i tynntarmen, kan oppkastet være mindre fremtredende (Merck Veterinary Manual). En hund som ikke kaster opp, kan altså likevel ha noe som sitter fast.
Viktig: Ikke prøv å fremkalle oppkast hjemme. Brekkmiddel er noe veterinæren gir, og salt skal aldri brukes (Giftinformasjonen, Helsenorge). Om det er trygt å få gjenstanden opp igjen, avhenger av hva hunden har svelget, og det er veterinæren som må vurdere. Se også Førstehjelp til hund.
Slik forebygger du pica
- Rydd unna det hunden pleier å spise: sokker, leker den kan tygge i stykker, steiner fra hagen.
- Tren «slipp» og «forlat» med belønning, så hunden lærer at det lønner seg å gi fra seg ting (VCA Animal Hospitals).
- Gi nok aktivitet og stimulering: turer, snusing, tyggeting som er trygge og aktivitetsleker.
- Fullverdig fôr. Fiberrikt fôr kan gjøre at noen hunder føler seg mettere (VCA Animal Hospitals).
- Kurvmunnkurv kan være et hjelpemiddel på tur for hunder som sluker alt (VCA Animal Hospitals). Velg en modell hunden kan pese og drikke med, og la den venne seg til munnkurven gradvis og med godbiter.
- Ikke straff. Straff kan øke stress og gjøre atferden verre (VCA Animal Hospitals).
Spiser hunden mye gress, kan du lese mer i Hvorfor spiser hunden gress?.
Kort oppsummert
- Bæsjespising (koprofagi) er vanlig: Omtrent én av seks hunder gjør det ofte.
- Det er som regel en atferd, ikke et tegn på fôrmangel. Det er vanligst hos grådige hunder og i hjem med flere hunder.
- Sykdom som gir dårlig næringsopptak eller økt sult bør utelukkes, særlig når atferden er ny.
- Bæsj kan overføre parasitter, og hestemøkk kan inneholde ormemidler som er giftige for hunder.
- Preparater som skal gjøre bæsjen vond, har svært dårlig dokumentert effekt. Det som virker best, er å rydde opp med en gang, følge med og belønne hunden for å komme til deg.
- Jord, stein og andre ting som ikke er mat (pica) kan være tegn på sykdom og kan gi livstruende tarmstopp.
- Ring veterinær med en gang ved oppkast, magesmerter eller slapphet etter at hunden har svelget noe.
Kilder
- Hart mfl. (2018): The paradox of canine conspecific coprophagy. Veterinary Medicine and Science 4:106–114
- Nijsse mfl. (2014): Coprophagy in dogs interferes in the diagnosis of parasitic infections by faecal examination. Veterinary Parasitology 204:304–309
- VCA Animal Hospitals (Horwitz og Landsberg): Dog Behavior Problems – Coprophagia
- VCA Animal Hospitals (Williams): Pica in Dogs
- VCA Animal Hospitals: Vomiting in Dogs
- Merck Veterinary Manual: Gastrointestinal Obstruction in Small Animals
- ESCCAP (2025): Worm Control in Dogs and Cats, Guideline 01, 7. utgave (PDF)
- ESCCAP (2025): Control of Intestinal Protozoa in Dogs and Cats, Guideline 06, 3. utgave (PDF)
- FHI: Ekinokokkose – smittevernhåndboka
- Mattilsynet: Overvåkingsprogram for revens lille dvergbendelorm hos rødrev (2025)
- Odunayo og Kerl: Ivermectin Toxicosis in Dogs. Clinician’s Brief
- Giftinformasjonen, Helsenorge: Planter kan gi forgiftning hos hund og katt
- AVSAB (2021): Position Statement on Humane Dog Training (PDF)